Me? Moi? Jeg?

 

Jeg er Linda K. Skaarer

 

Og mitt kreative kammers er egentlig inni hodet mitt. Nå skal jeg skape et rom for det kammerset i lagerbygningen som hører til huset mitt*.

 

 

*Huset mitt = Mannen eier 50 % av både huset og kammersbygningen, og på hans side blir det snekkerverksted, gutterom med bar og ølbrygging.

 

Jeg bruker mye at tiden min på å male. Mest av alt liker jeg å male på store lerreter. Jeg gleder meg til å kunne ta med meg kaffekanna mi opp i Kammerset, sette på musikk, blande litt maling, fylle opp en av de flotte gamle rosa og gullfargede blomsterkoppene fra mamma og pappa med kaffe, finne et lerret, sette meg tilbake i en stol og tenke på hvilke farger jeg vil bruke i dag,og så kaste meg ut i maleverdenen.

 

Å stå med et stort hvitt lerret foran seg og glede seg til å fylle det kan også virke litt skummelt noen ganger. Det å ikke tenke for mye, men å bare være i prossessen og la ting dukke opp liker jeg godt. Å velge ut farger, lage bunn, lage kaos og få litt orden i rotet til slutt. Male med pensler, spatel, spraymaling, kritt, kull, tykke og tynne akryltusjer, tørke med klut, pusse med sandpapir, bruke maskeringstape, lage sjablonger, lime på silkepapir, bruke neonfarger og kontraster. Det er så lekent, det finnes (nesten) ingen begrensninger og jeg blir så glad når jeg endelig får til noe jeg selv er fornøyd med.

 

Noen ganger blir det ikke som jeg hadde tenkt i det hele tatt, og veldig ofte er det det beste. Å ikke tenke, men bare la fargene og formene bestemme veien videre. Jeg bruker lang tid på maleriene, og jeg liker ikke å si jeg er ferdig før jeg er skikkelig fornøyd. Noe som resulterer i utallige uferdige malerier rundt omkring og overmaling. Dette er noe jeg må bli flinkere til. Avslutningen. Skal presse meg litt mer på det. Har klart å ta et avslutningssjau nylig, og da ble jeg så fornøyd og rolig innvendig. En god følelse å bli ferdig og føle at man er i mål med noe.

 

Når er man egentlig ferdig med et maleri? Det kan være vanskelig å vite, og for min del er det magefølelsen det går på. Jeg har en tendens til å male for mye mot slutten, så for meg er det viktig å gå et skritt tilbake og stoppe opp. Kanskje sette det bort, ta det fram senere og så kanskje gjøre en ørliten forandring før jeg er i mål.

 

Eller så er det fine at hvis jeg ikke er fornøyd, så er det bare å male over og begynne på nytt. Jeg er ikke lenger så redd for å male "feil". Det ordner seg alltid, og kommer det en dag jeg får ødelagt et bilde setter jeg det bort og kaster meg over et nytt i stedet for å bruke tid og energi på å irritere meg over det jeg gjorde feil. Det er bedre å gyve løs på det en dag man er motivert. Ellers fikk jeg et godt råd under et kurs hos Mette Lindberg om at hvis hun sto skikkelig fast med et bilde, så gjorde hun gjerne noe drastisk med det. Det har jeg prøvd flere ganger nå, og det funker bra.

 

Underveis kan jeg også plutselig se et annet maleri som trenger et strøk med akkurat den fargen jeg maler med nå. Kanskje var det akkurat det strøket maleriet trengte for å blir ferdig. Akkurat den fargen det har ventet på hele tiden.

 

Noen dager tar jeg med kameraet ut på tur. Det kan være så mye lettere å knipse løs en dag man ikke er motivert til å male. Ta en liten tur ut. Kanskje for å finne inspirasjon til neste maleri. Lufte både hodet og kameraet. Når jeg kommer hjem og skal slette de bildene jeg ikke er fornøyd med, hender det at jeg sitter igjen med null bilder. Eller kanskje et av de bildene jeg tenkte ikke var noe særlig bra faktisk ble det beste.

 

Jeg har funnet ut at i de fleste bildene jeg fremkaller er det linjer og kontraster som ofte går igjen. Jeg liker både svart/hvittbilder og farger som gir meg en positiv opplevelse. Jeg ser det samme i maleriene mine, men her kommer også det litt skumle/dystre/mørke også frem noen ganger. Kanskje er det balanse og harmoni i et lite kaos jeg prøver å formidle. Evnen til å vite at etter en tur nedover kommer jeg alltid opp. Alt løser seg bare jeg har tid. Og tid har jeg. Hvor lenge vet jeg ikke, så det er best å bruke tiden på det jeg liker og evner. Kreativiteten lenge leve!

 

Under kunstuka på Sunnaas sykehus lærte jeg hvordan jeg kunne finne meg et tema før jeg skulle ut og fotografere. Det trikset bruker jeg enda, og her kommer det! Først skriver jeg ned alt som kommer inn i hodet mitt i løpet av fem minutter. Ord, temaer, farger, hva er jeg opptatt av akkurat nå, noe fra nyhetsmedia, en person, en samtale, en følelse, noe jeg har lest. Alt som dukker opp blir skrevet ned. Når jeg er ferdig med dette går jeg igjennom det jeg har skrevet og velger meg ut tre ord videre. Kanskje kommer så temaet til meg med en gang ved å kombinere ordene, eller så eliminerer jeg til jeg sitter igjen med et ord eller et tema jeg vil jobbe videre med.

 

Ellers er jeg midt i 30-åra, bor på Momarken med mann, barn, katter, stasjonsvogn og hage. Jobber mot å få Kammerset opp og gå i lagerhuset vårt. Hele 40 meter å gå fra boligen gir ikke det store utslaget på skrittelleren, men håper det gir bedre utslag på kreativiteten og maleriene.

 

Hyggelig at du stakk innom nettkammerset mitt!

 

 

-Linda

Painting my way

skaarerskreativekammers@gmail.com